1998

I 1998 begynte Russerne med et stort prosjekt, nemlig byggingen av den internasjonale romstasjonen (ISS). De forventer at den skal være ferdig i tidligst 2005, altså 2005 eller senere. Når den er ferdig, skal det være plass til 7 personer, som kan bo ute i verdensrommet. De som er med å lage den, er landene USA, Russland, Frankrike, Canada og Japan! Det er helt utrolig, at de gjør det slik at man kan bo i verdensrommet, synes jeg.

                             Slik som dette kommer romstasjonen ISS til å se ut:

 
                                                               Bildet er hentet herfra


All informasjon er hentet fra naturfagsboka "Eureka 8"

Hvordan utforskes verdensrommet?

All utforskning rundt om i verdensrommet er helt avhengig av teknologiske hjelpemidler. Som blant annet teleskoper på jordoverflata, de måtte finne ut hvor stjernene var for mennene ute i båt, trengte stjerner for å finne veien frem til hvor de skulle. Dermed måtte de finne opp noe, og Galileo Galilei var den første som så på himmelen med teleskop. Han hadde hørt om kikkerter, og fant opp sin egen kikkert, nemlig en stjernekikkert, noe som nå blir kalt et teleskop. han oppdaget mange forskjellige

 ting i  verdensrommet. Nå har teleskopene blitt                         Dette bildet er hentet herfra

større og bedre, det kan forstørre, og mye annet det ikke 

kunne før i tiden.Vi kan også observere radiostråling fra 

verdensrommet, ved hjelp av radioteleskopet.                             Dette bildet er hentet herfra

Så kom utvikling av raketter.  Raketteknologien er ikke ny, så tidlig som for et par tusen år siden lagde kinesere raketter. rundt 1920 begynte en amerikaner å gjøre eksperimenter med raketter som går langt. Tyskerne brukte de opplysningene til å lage bomber mot England. I oktober 1957 sendte Sovjet ut en satelitt med navn sputnik i bane rundt jorda. Senere det året ble hunden Lajka det første levende vesenet i verdensrommet. Rom raketter frakter satellitter opp i bane.






Vi har også romferger og romstasjoner. Romferger kan brukes flere ganger. De utløste en ny epoke i utforskningen av verdensrommet. Den blir skutt ut, motorene faller av etter ca 2 minutter, og den store drivstofftanken blir tom etter ca 8 minutter. den begynner å brenne og når den skal lande, blir den et glidefly. Romfergen bruker til å fikse og sette satellitter i bane. Den første romfergen ble sendt opp 12. april 1981. Dermed ble det en ny epoke i forskningen på verdensrommet. De ble laget for at mennesker skal kunne oppholde seg lenge ute i verdensrommet. De er laget slik at de inneholder boligområder og laboratorier der de kan gjøre eksperimenter. Sovjet var de som bygde de første romstasjonene.

                           Dette bildet er hentet herfra, og det er bilde av en romstasjon.

All informasjon er hentet fra naturfagsboka "Eureka 8"

1957

i august sender sovjetunionen opp det første interkontinentale, ballistiske rakettvåpen. to måneder senere følger den første kunstige satelitten, den pipende sputnik 1, om bord på den ombyggede balltiske raketten, en R-7.

bare en måned senere i november sendes det første dyret, hun laika, ut i rommet, om bord på den betydelige større sputnik 2.

sputnik er russisk for reisende og satte i gang det som ble kjent som romkappløp

sol og måneformørkelse!

sol- og måneformørkelser er noe av det mest spektakulære som naturen har å by på.

det skjer gjerne en gang i året. det er ca mørkt i 1-2 timer.

Under en solformørkelse blir sollyset først merkelig sølvaktig før det begynner å forsvinne. På himmelen ser det ut som om en svart skive sluker sola sakte, men sikkert. Idet den svarte skiven dekker sola helt, kommer en ring av hvite flammer til syne rundt sola. Det er solas korona som vi vanligvis ikke ser.

Nå er det like mørkt som på natten. Fugler og insekter blir stille fordi de tror det er på tide å sove. Men så, like sakte som den dekket sola, glir den svarte skiven bort. Solas korona forsvinner, lyset rundt oss blir sterkere og etter omtrent en time er alt som før.

En solformørkelse skjer når månen passerer mellom sola og jorda slik at det ser ut som om månen dekker sola helt. Da får vi en total solformørkelse. Dekker månen sola bare delvis, får vi en delvis solformørkelse.

Men sola er mange ganger større enn månen, så hvordan kan månen dekke sola?

Det skyldes at sola både ligger rundt 400 ganger lenger borte fra jorda enn det månen gjør, og har rundt 400 ganger større diameter enn månen. Dermed ser det ut som om sola og månen er like store og kan dekke hverandre.

Når månen er for langt borte fra jorda til å dekke hele solskiven, vil sola sees som en svært lyssterk ring rundt månen. Dette kalles for en ringformet solformørkelse.

Noen ganger er det sola som skygger for månen. Da har vi en måneformørkelse. På samme måte som solformørkelser kan en måneformørkelse være total eller delvis. En total måneformørkelse er også et av naturens aller vakreste syn

Discovery!

er en amerikansk romferge tilhørende romfartsorganisasjonen NASA. Romfergen er oppkalt etter HMS Discovery, et skip som James Cook benyttet på sin tredje

oppdagelsesreise. Discovery var romfergen som transporterte

romteleskopet Hubble ut i bane rundt jorden. Discovery er den eldste operative romfergen i

NASAs flåte. Den ble fløyet for første gang 30. august 1984.

den har tilsammen kjørt 39 turer, den ble 27 år.

den ble nedlagt 9. mars 2011.

kilde her.

galakser - melkeveien

Melkeveien                                                          Dette bildet er hentet herfa.

Hvis du ser opp på himmelen, en gang det er mørkt og det er vinter, så vil du se et lyst litt svakt bånd som strekker seg utover himmelen, og dette er melkeveien! det som ser ut som et bånd er egentlig milliarder av stjerner som er våre nærmeste naboer, men de er samtidig veldig langt borte. Melkeveien er vår galakse, eller den galaksen som vi er med i. Hvis du ser melkeveien fra siden, er den formet som en skive som er tykkere på midten enn  utover kanten. Diameteren er omtrent 100000 lysår, som er 2000 lysår tykk, og den er i en spiralarm. Strekningen som er mellom midten av melkeveien

og sola er omtrent 26000 lysår. Sola har en fart på omtrent 220 km i sekundet i banen rundt midten av melkeveien.Hastigheten sola bruker for å komme rundt melkeveien er cirka 220 km i sekundet. På grunn av alt støvet som er rundt omkring i melkeveien blir mye av det lyset vi kan se stoppet når vi ser langs skiven i galaksen. For å "se" kjernen må vi studere stråling i andre bølgelengdeområder enn det synlige lyset.

Galakser
 Det er fire hovedtyper galakser. Vi har lenge trodd at det vi så oppe på himmelen bare var melkeveien, men det var det altså ikke! Edwin Hubble oppdaget i 1923 at det var en annen galakse, nemlig Andrometåken, som ligger omtrent 2,2 millioner lysår unna jorda. Galakser kan kollidere i hverandre. Med dette menes ikke at stjerner og planeter kolliderer, men at galaksene endre formen som de var i før. Andrometåken og melketåken vil kollidere en gang, og forskerne mener da at de to i sammen vil bli en stor galakse. Nå har vi funnet mange forskjellige galakser. selv om det er veldig mange, så er det umulig å finne noe som er likt ved dem, alle er forskjellige! Derfor er de delt inn i fire typer: ellipseformede galakser, spiralgalakser, stangspiraler og irregulære galakser. Galaksene har veldig forskjellige størrelser. De små kan ha noen få millioner stjerner. De store kan ha 1000 milliarder stjerner. I spiralgalakser, fødes det ofte mange stjerner. I de elliptiske galaksene skjer ikke dette like ofte.
          Dette er et bilde av en irregulær galakse, og det er hentet herfra

All informasjon er hentet fra naturfagsboka "Eureka 8"

Universets utvikling - the big bang

Mange tror verden ble skapt på forskjellige måter, av en Gud. Men alle disse påstandene er bygd opp på tro, men nå skal jeg skrive om naturvitenskapens forklaring på hvordan universet, alle stjernene, planetene, sola, månen og alt ble laget, men etter alt vi nå vet er det fortsatt mye vi ikke vet.Alle galaksene beveger seg vekk fra hverandre. En amerikaner som heter Edwin Hubble, en Amerikaner fant ut at jo lenger unna galaksene er jo fortere beveger de seg. Resultatene hans viste at universet blir større, altså utvider seg. Noe som viser at en gang, for lenge siden, langt tilbake i tid så har alt kanskje bare vært en planet, eller ett punkt. Det er en teori som de fleste forskerne mener at er riktig, og den kalles Big Bang-teorien. Det var en stor eksplosjon, der den ene planeten som fantes i universet sprang og ble til alle planeter, all stråling, stoffer, tid og rom. Alt sammen var samlet i et veldig lite område. Nå, etter så lang tid har planetene sklidd lenger og lenger fra hverandre og det har kommet atomer, molekyler, stjerner og galakser.Temperaturene har også sunket ganske             Dette er edward hubbles, og bildet er herfra. 

mye siden det. Alt som skjedde i the big bang, til nå

har omtrent tatt 13,7 milliarder år. I løpet av de første minuttene av big bang ble det laget hydrogen-, helium,- og litiumatomer. ca. 10 sekunder etter, ble det dannet kvarker og antikvarker, protoner og nøytroner og stoff og stråling ble koblet sammen. 380000 år etter dannet protoner, og omtrent 1 milliard år etter det ble de første stjernene og galaksene laget. Så ble solsystemet dannet, 5 milliarder år etter the big bang, altså 4,6 milliarder år siden nå. og 13,7 milliarder år senere ble universet slik det er i dag. masser trekker på hverandre på grunn av gravitasjonskrefter. jo større massene er og hvor langt de er fra hverandre desto sterkere er gravitasjonskreftene. Og hvis denne massen er stor nok, vil gravitasjonen "vinne" og ødlegge alt, altså trekke alt sammen igjen. Dette kunne ha skjedd med universet vårt, men de siste målingene er nå gjort, og de viser at massen i universet er litt mindre enn det som skal til for at det skal trekke seg sammen. Og i tillegg har forskerne fått vite at utvider seg fortere nå enn før. Vi vet ikke helt sikkert hva som gjør dette, men ut ifra det vi vet idag antar forskerne at universet vil utvide seg for alltid. Men hvordan vet vi at denne teorien stemmer? Jo, alle disse teoriene ble testet, på flere forskjellige måter. Vi kan også vite det på grunn av temperaturen, som har blitt lavere. 1965 arbeidet to forskere, Arno Penzias og Robert Wilson med å lage en antenne som skulle finne radiostråling i himmelen. Da merket de at det var urolighet og støy i antennen, og de kunne ikke fjerne den. Det de hadde oppdaget, det var rester av strålingen fra big bang. Forholdet mellom antall hydrogen- og heliumskjerner er også helt slik som de hadde forventet etter big bang-teorien. Det viser også at big bang-teorien er riktig. Forskerne har også laget forhold som ligner på big bang i labratorier, og fått resultater som styrker troen deres på big bang.

Dette er et bilde av the big bang, og det er hentet herfra

All informasjon er hentet fra naturfagsboka "Eureka 8"